Invigning av kyrkan i Coimbatore, Indien

Trosgnistans ledare från Norge, Kjell Halvorsen, rapporterar

Turen ned gikk veldig fint og vi dro via Bombay. David tok vel i mot oss første kvelden og inviterte oss inn for å se status i kirken på kvelden. Det var som en maurtue med folk i arbeid over alt, så man skulle ikke tro at innvielsen var dagen etter. Det så imidlertid veldig bra ut og den flotte fasaden var kommet på plass med byggets nye navn ”Bethel City Cathedral”. Etterpå inviterte han oss på en god kveldsmat.

Dagen etter var vi på en liten bytur på egen hånd, før vi ble plukket opp like før møtestart kl. 17.00. Det var dekorert etter alle kunstens regler og stemningen var på topp. Folk strømmet til hele tiden. De hadde laget et stort program med utrolig mange talere og hilsninger. Følgende prominente gjester var tilstede: Ordfører/mayor, dommeren i byen, predikantforeningen, predikantkollegaer m.flere. I tillegg til Atle og meg var det utenlandske gjester fra Canada, Seattle og Skotland. Ellers var det videohilsninger på storskjerm. Selve åpningen stod Job for. De hadde laget en flott lyskasse med et teppe foran, hvor han trykket på en knapp så gikk teppet tilside automatisk. David gav stor ære og oppmerksomhet til TG og særlig Gøran for det du har stått i spissen for. Du var hans beste venn og savnet var stort over at du ikke kunne være tilstede. Hovedgjesten Dhinakaran kom ut i møtet og delte et flott budskap om at menigheten skulle være ” a cup which is running over”. Han var frimodig på at neste byggetrinn var like om hjørnet og litt lengre frem så skulle menigheten få et enda større bygg, slik at dette bygget bare skulle være ”a branch”. Så her får vi stå på gutter for nye innsamlinger … I avslutningen var de mange hilsninger og jeg gav en kort hilsen på vegne av TG Norge og Sverige.

Det var en flott lovsang og et sterkt Gudsnærvær under innvielsen. Ut fra David sine beregninger var det mellom 5 – 6.000 mennesker der. Da hadde de fullt i alle ”overflow rooms” pluss at folk stod langs sidene.

Men uten kamp ingen seier. David fortalte at han hadde blitt kontaktet på formiddagen av hinduene som har gitt motstand hele veien, hvor doktoren nok stod i spissen. De hadde kommet med nye anklager og sagt at de ikke kunne ha innvielse denne dagen. De hadde også truet med å komme med en gjeng som skulle lage bråk. Videre så hadde de gått til politiet for å stoppe innvielsen. David måtte derfor ta tak i dette og også kontakte politiet. Det hele endte med at politiet stilte mannsterke i sine flotteste drakter og passet på at det hele gikk ordentlig for seg. Så her må man virkelig stå i kamp hele tiden.

Resten av uken er det møter formiddag og kveld. Vi deltar på en del, samt kombinerer med litt bytur og prosjektbesøk. Om kveldene er det to talere og i går kveld delte jeg ordet først. Før talen overrakte jeg gaven på de to mikrofonene, til stor takk og glede. Etterpå kom pastoren for Indias største menighet David Mohan. Han er en salvet forkynner som står i en sterk tjeneste med fokus på utfrielse og helbredelse. De har en menighet i Madras på 35.000 medlemmer og holder nå på å bygge ny kirke som skal romme 55.000. Han er også leder for Assemblies of God i India som nå består av 7.000 menigheter.

Så tross kamp, går Guds rike frem i India.

Det er en stor glede og inspirasjon å være her og ta del i det store arbeidet som vokser frem. Dere har født dette frem og en del år senere ble vi koblet på.

Først av alt takk til Gud for det han skaper og gjør, deretter takk for at dere har vist oss tillit til å kunne stå sammen i dette rike arbeidet.

Deres bror og venn i India

Kjell